Life is a constant learning process

Howdy! Nå er siste sykehuspraksis over. Er glad for det. Det siste var ved hjerte/thoraxkirurgisk avd.på sykehus. Jeg følte meg veldig sårbar som person og student, ikke i møte med pasienter, for det gir meg energi påfyll, men i møte med de andre. Vi er forskjellige og ikke alltid at kjemien stemmer. Man blir preget av erfaring. En ting er sikker, som ferdig sykepleier tror vi gjerne at vi er ferdig utlært, så er det langt ifra sannheten. Vi kan være dyktige mht. tekniske og rutine. Men vi kan være udyktige mht. relasjoner. Vi møter folk i alle slags situasjoner og i møte med mennesker at vi vet om hvilke holdning vi har i forhold til andre mennesker. For sykepleiere, dreier ikke profesjonen seg kun om de tekniske ferdighetene og kunnskap men det dreier seg om menneskelig relasjoner, mellom de syke/svake og pårørende, andre tverrfaglige og oss studenter. Det stilles krav og vi møter utfordringer. Men vi skal ikke glemme at vi er også mennesker med følelser og sanser. Vi glemmer dette ! Kommunikasjon er vår viktigste redskap. Vi må se betydningen av dette. Det er her de fleste kommer til kort. Og hva med holdningen vår! Hvordan tenker vi om andre? Alle oss har mye å lære. Vi må lære å være ydmyk. Lære å reflektere. Det er når vi innser at vi ikke er ferdig utlært at vi kan lære ! For meg er det fremdeles veldig lang vei å gå til jeg er ditt jeg ønsker å bli som fremtidige sykpleier og som person! og derfra igjen kan jeg begynne å tenke å lære noe nytt ! Et liv er en konstant læringsprosess!