Nærhet og Ensomhet

Jeg har merket og hver dag merker jeg at med dagene som går, blir jeg mer opptatt av nærhet og med nærhet er det også naturlig å tenke om ensomhet.
Hvis du tenker deg om, og hvis du bevisst begynner å se deg rundt, ser du at folk ikke bare er alene, men også er "ensomme".
Eldre, middelaldrende og yngre folk, ja alle, er det mange som trenger nærvær.
Det er utrolig mange som opplever ensomhet (og tristhet?) og avhengig av hvilken fase i livet en befinner seg, hendelser og andre ting, kommer ensomheten seg som tyv om natten og om dagen, i alle former. 

Min ensomhet bunner seg av mange opplevelser jeg har hatt gjennom livet.
Ensomheten er en konsekvens av det valget jeg tar som fører til hendelser som blir en del av min erfaring, mine opplevelser, på godt og vondt.
Som individ som opplever dette, er jeg også nødt som person til å håndtere og bearbeide mine egne tanker og følelser for å så kunne leve videre.

Hver enkelt etterlater et spor. De gode opplevelser gir inspirasjoner og gode følelser.
De vonde etterlater vonde spor og arr og trenger å bearbeides enten alene eller med hjelp av andre.

Det gjelder å hente frem en enkelt hendelse og med en god venn som er villig til å lytte, snakker om det.
Den som tynger mest, er det mer utfordrende å hente frem i dagslys!
Med tiden, viskes vekk meste parten av arrene,men noen ganger, er det ikke nok med å etterlate alt med tiden.

For meg er det ikke nok å etterlate ting i tidens hender.
Men trenger bearbeide tankene og følelser, ved å hente den frem, snakke om det. Forhåpentligvis, har jeg imellomtiden modnet, og sterket av erfaring.
Målet er å få et nytt perspektiv.
Slik at jeg kan gå videre med livet.

Mitt råd: Finn en tid som passer. Kontakt den person som har evnen til å lytte. En god venn!
En person som du er 100% trygg på, Avtal et møte.
Du vil fortelle noe. Du kjenner den person du avtale et møte med.
Men vær oppmerksom likevel på reaksjon til motparten.
Er hun villig? Åpen? hjelpsom og viser empati og medfølelse, respekt og 
lyttende øre og hjerte?

Da er du på god vei til å gå videre med livet.
For noen ganger er det at du blir lyttet til er nok det og at det faktisk hjelper!
Finn ut og snakke om hva som tynger deg mest.

Du trenger ikke gå til en psykolog, faktisk et møte med  en psykolog kan gjøre tingen verre for deg.

Det er ikke ofte at du trenger en proff. for å få hjelp,  men en god venn du kan stole på.

En venn som du kan gråte med, ler med, og kan gå med på strand, på fjellet, 
på byen og på landet. 
Ja alle steder.

Og til gjenggjeld, kan du i den prosessen og med din historieog din åpenhet, være med for å hjelpe den andre (din venn) med å åpne seg, fordi han eller hun har også et liv, egen historie å fortelle.
Det er en felles prosess dere går gjennom.
Dere bidrar til hverandres selvutvikling.
Dere har en rolle å spille for å hjelpe hverandre.
Tenk over dette!

Ha en fin refleksjon :)